Vegdirektoratet (VD) har etter over ett års saksbehandling gitt eieren av en Scott TT Replica 1930 medhold i en klage over et vedtak fra 2007 der han ble pålagt å modifisere motorsykkelen. LMK så tidlig i denne prosessen at dersom dette pålegget ble stående, ville dette få alvorlige konsekvenser for motorhistoriske kjøretøyers mulighet for å kunne bevares som originale kjøretøy.



I 2007 ble det altså importert en 1930 Scott TT Replica fra England. En meget flott og berømt motorsykkel i utmerket og autentisk stand. Under kontrollen ved Hafslund Trafikkstasjon (Sarpsborg) ble det satt et stort spørsmålstegn ved at kjøretøyet ikke hadde påmontert lykt foran. Eieren viste til at dette kjøretøyet aldri var produsert med lykt, og at det derfor ifølge Kjøretøyforskriftene og vanlig praksis ikke skulle ha dette.


Foto fra 30-tallet av en lykkelig eier på den originale Scott Replica.


Pålagt modifisering

Likevel besluttet trafikkstasjonen seg for å gi pålegg om at motorsykkelen skulle ha lys både foran og bak, samt skiltlys. Pålegget var begrunnet i en fortolkning av Motorvognforskriftene av 3. juni 1942, som pålegger lys. Trafikkstasjonen mente at denne bestemmelsen var gitt tilbakevirkende kraft. Vedtaket var åpenbart i strid med gjeldende kjøretøyforskrifter §§1.5 og 1.7, som tydelig sier at bevaringsverdig kjøretøy bare behøver å være utstyrt slik det ville vært krevet på det tidspunkt kjøretøyet var første gang registrert – i Norge eller i utlandet.

I 1930 og frem til 1942 var det kjøretøyforskriftene av 20.12.1926 som gjaldt. Disse påla eier av kjøretøy uten lys å avstå fra bruk av kjøretøyet etter mørkets frembrudd ”eller i tett skodde”, men ga ikke generelt kjøreforbud (§4.3 ). Montert utstyr skulle selvsagt virke tilfredsstillende.

Om avgjørelsen fra Hafslund Trafikkstasjon skulle bli stående ville dette ramme en rekke motorhistoriske kjøretøy fra 1930 og tidligere. Flere kjøretøy fra denne perioden fra før 1930 har ikke montert lys, siden dette ikke var påkrevet den gangen. Mange har lys som ikke kan brukes i henhold til senere bestemmelser (1942) (nærlys/fjernlys), f.eks kjøretøy med gasslykter drevet med acetylengass fra flaske eller fra karbidgenerator. Skulle disse ikke lenger tillates brukt med mindre de ble ombygget? Det ville medføre store konsekvenser for motorhistorisk virksomhet og kunne ødelegge viktige kulturobjekter.

Denne motorsykkelen ble aldri levert med lykter, og har, i likhet med andre eksemplarer av arten, hele tiden vært vanlig registrert i England. Engelske trafikkregler krever lys etter mørkets frembrudd, så den har vært tillatt brukt så lenge ikke trafikkreglene brytes. Samme regler gjelder i Norge.

For å montere lys på denne motorsykkelen må det gjøres alvorlige og tildels irreversible inngrep. Det finnes ikke dynamo eller batteriholder på sykkelen, og ikke noe feste for lykter.

Både eier og LMK sto fast på at det vil være en forbrytelse mot et historisk viktig motorkjøretøy å bygge det om.


Slik den så ut på 30-tallet skal den se ut i dag - og for all tid fremover...


LMK engasjerer seg

Trafikkstasjonen brukte hele 5 måneder på denne prosessen etter at kjøretøyet var inne til godkjenning første gang. Og med et påbud om modifisering var det naturlig for eier å be LMK se på saken.

LMK ble i 1976 etablert av klubbene for å være en pådriver bl.a. for bevaring av det motorhistoriske aspektet for kjøretøy mht både nasjonal og internasjonal samferdselshistorie. Dette er fortsatt et av de aller viktigste arbeidsområdene for en organisasjon som i dag teller over 50.000 medlemmer i mer enn 130 klubber.

LMK innhentet råd fra sin advokatforbindelse og tilskrev deretter Vegdirektoratet ved Hafslund Trafikkstasjon. Meldingen var klar: Denne saken vil få alvorlige konsekvenser for vårt arbeid dersom resultatet til slutt blir at disse museale objektene blir pålagt modifisert, og dermed må bygges om. Det bærende element ved kulturhistorien er ikke bare å bevare, men også å restaurere historiske objekter med mangler og defekter tilbake til det opprinnelige.

LMK påpekte i brevet at det samlede, motorhistoriske miljø med vantro vil møte et pålegg for motorsykler der forskrifter brukes med tilbakevirkende kraft for å gjøre motorhistoriske korrekte motorsykler om til modifiserte gjenstander. Vi ba om at eierens henvisninger til de aktuelle lover og forskrifter blir den praksis som alle trafikkstasjonene skal følge.


Feil på feil

I mellomtiden hadde en jurist i VD også sett på saken, og på grunn av dette forfattet et ganske forvirrende rundskriv som skulle virke oppklarende. Rundskrivet gikk på ”Krav til lys på bevaringsverdige kjøretøy etter kjøretøyforskriften § 1-9”, og ”Vegdirektoratet ønsker med dette å redegjøre for tolkningen av kjøretøyforskriften § 1-9 med tanke på krav til lys.” Hafslund Trafikkstasjon mente dermed å ha fått støtte for sitt syn, og ønsket å opprettholde sitt vedtak på bakgrunn av dette rundskrivet.

Det som også var betenkelig var at trafikkstasjonen ikke sendte anken videre for behandling i VD sentralt. Det betød at eieren mistet 6 måneder fordi han var tålmodig og avventet et svar på sin anke. Da han oppdaget at trafikkstasjonen IKKE hadde sendt den videre, ble det mer fart i sakene.

Og så ble det heldigvis for den samlede motorhistoriske bevegelse i Norge; et fornuftig vedtak i denne saken. Trafikkstasjonen ga seg på alle punkter og beklaget feiltolkning av gjeldende forskrifter.

LMK var meget betenkt mht prinsippet om å få et hjemlet påbud om modifisering av motorhistoriske kjøretøy, og var forberedt på å ta denne saken inn for Sivilombudsmannen eller domstol. Men dette slapp vi heldigvis.